Litt mimring

Nå har jeg vært heime snart en uke. Det har ikke skjedd noe spesielt å skrive om. I går var syforeningen samlet, og da viste jeg bilder og vi frisket opp " gamle" minner. Vi er jo kommet i den alderen at korttidsminnet ikke er å stole på. I dag har jeg vært sprek for å skryte selv. Først en times trening på Impuls. Når jeg kom heim synes jeg at været var brukbart til en tur i marke. Gikk den turen som jeg og Tyra har gått så mangen gang. Det var litt vemodig, må innrømme det. Det er 8 måneder siden hun forlot oss, men er stadig i tankene. Burde gå oftere i marka, det er medisin. Naturen trenger ingen gartner, den kommer med sine blomster og planter som passer inn med tiden, vår, sommer og høst. Litt av dette fanget jeg opp med mitt kamera på telefon. Litt fra "min" hage også.

                                    På stille stier jeg sjelden går, som det heter i sangen

                                       Her bor det mange, skal si det var maursomt

                         

                                                  En hvit bjørkestamme lyser opp

                         

                                                              En vakker bregne

                                                            Tyttebæra som blomstrer

                                                Molteblomst sammens med skogstjernen

                               Et grønt og hvit teppe av skogstjerner har erstattet hvitveisen

                                 

   Rogna blomstrer heftig, er snart ferdig til å sette frukter

                          Så er det Marie gullsko som vi kalte den, vårt svar på orkideen

                                   

                                                           Så var det rosen min på terassen

                                              Og stemorsblomsten, alltid å stole på

                                      

                                                        Nyanskaffelsen til veggen på terassen.