torsdag 26. februar 2015

Elve- og elefantsafari


På lørdag ble det tid til en tur på elva opp til en elefantcamp. To båter måtte til for å få med alle.  Lite vann i elvene før regntiden begynner i mai juni. Turen ble fin, en time i båt til campen,  og så elefantridning. Gartneren her på Namlat er fra den landsbyen. Han og kona ble med for at vi skulle få hilse på moren hans. De er ekte fjellfolk, opprinnelig fra Burma. Flott opplevelse å få besøke henne, og hun var så glad for at vi kom. Da kan dere få være med på turen via noen bilder.



                                    Da er det bare å få alle fordelt på de to båtene
                                                   Da er vi på tur
                                                    Full kontroll av styrmannen
                                                     Fint på elva i dag
                                          To gode venner, Daniel og Sandra
                    Også her to gode venner helt fra barneskolen, Tom Erik og Øyvind
                              Her kommer Tom Erik og Mai, prøver å kjøre forbi oss
                                      Men Sandra og Daniel ligger først i løypa
                                               Marita mater sultne elefanter
                                      Stikker snablene frem over alt for en godbit
                                      Takker ikke nei til en godbit fra gamlemor heller

                     Her er vi på besøk mor til gartneren, fikk servert godt, kaldt vann.
                                                         Deilig det i varmen
                                   Marita og gamlemor, hun ble så glad i Marita
                                         En del av husdyrene hennes
                                           Etterpå ble det en tur i bassenget 

                                     Takk for at du stakk innom og ble med på turen

tirsdag 24. februar 2015

Feiring av bursdag og seremoni.

Det Kinesiske nyttåret startet den 19 februar, og da tar alle kineser fri og de fleste reiser hjem til Kina. Det merker vi godt her, mange butikker er stengt. Her på Namlat markerte vi starten med å gi åndene mat, og skyte opp noen kinaputter kl 06:00. Dagen etter kom det mange fra landsbyen som Nut kommer fra, de vil feire at hun har kommet heim fra sykehuset. Det ble en fin seremoni, både for henne og oss. Om ettermiddagen og kvelden ble det tid til feiring av dagen min. En herlig dag.



                                      Her starter vi det Kinesiske nyttåret 19.02. kl 06:00
          Med denne seremonien er det en spesiell symbolikk som jeg ikke kan forklare.
                                    Da er det vår tur sammens med Marita
                                Kanskje dette er å knytte vennskapsbånd?
                                        Den som bare har forstått hva de sier
                                                       Alle vil oss vel og knytter bånd....
                                  Seremonimesteren i dyp konsentrasjon
                         Da er det Else Hansen, mammaen til Tom Erik sin tur
                        Så ble det thaimat og fest etterpå, de som ikke fikk plass ved bordet...
                                                       .....satt på gulvet
                                                Selv munker kan bli sliten.....
             Politiet som passer på Namlat stakk innom for å høre hvordan der gikk med Nut.
                                 Fikk også blomster og vin fra denne familien
                                    Ost å vin mens vi ventet på Pizzaen
                                                  Skål
                                           Marita og Nut nyter pizzaen
                                    
                                              Så ble det mulighet for å svinge seg
                                   Lyslanterner og raketter ble også sendt opp

                                        Hyggelig selskap til langt på kveld

                                            Marita sjekker badevannet
                                             Takk for at du tittet innom Namlat og feiringen vår

søndag 15. februar 2015

Spirithus i landsbyen

Da har vi vært vår årlige turen til Chiang Khong, til åndenes hus. En begivenhet både vi og de elste i byen setter stor pris på. Der blir det lest, spist og knytt åndeband. Tro det eller ei, vi føler oss bedre når vi drar der i fra. Etterpå dro vi til tante og onkel til svigerdatteren hvor vi fikk  servert te og kaker. Så tok vi oss en tur opp i høyden for å se landsbyen fra fjellet.

                                      De to mentorene i åndenes hus.
                                             Da er seremonien i gang
                                      Dårlige ånder blir byttet ut med gode


                                  Mat blir laget til, velsignet og så blir det fest
                                       Øyvind og Tom Erik fester med åndene
                                         Else har også funnet tonen med dem (åndene)
                                               Bjørn og mentoren i god passiar
  
                                  Da blir det fest med god mat og drikke
                                                  Ser ut som de koser seg
                                                     Skål 
                                         Daniel og Sandra er opptatt med sitt      
                                               Åndeband knyttes hele tiden
                                    Her er det Daniel og pappaen sin tur
                                                      Festen er over
                       Vi besøker tante og onkel til Nut, te og kaker blir servert
                                                   På gamle tomter
                                  Vi må se om risåkeren til Øyvind og Nut


                                               Sjekk denne da.....
                                           Landsbyen som vi ser fra utsikten
                                                    Farmor og Sandra
                                              2 blad farmødre, Sandra og Daniel