På søndag var vi i landsbyen hvor Nut kommer fra. Vi kjørte mot den flotte soloppgangen. Det er ca en og en halv times kjøring. Vi besøkte åndenes hus. Vi er alltid der når vi er i Thailand. Og det virker som om mentorene for Åndenes hus setter pris på besøket vårt. En av brødrene til Nut bor i nærheten der, og han ordnet opp med det som skulle til for å få en åndefest på morgenen. Vi måtte være tidlig ut, det er på morgenen åndene er mest aktive. Buddhismen tror på et liv etter døden, og det er tydeligvis sjela til de døde som bor i åndene, så alle har en dyp respekt for dette. Men som en overtroisk helgelender som jeg er, tror jeg på dette, og jeg føler at noe skjer når jeg er der. Maten vi spiser der blir velsignet, det blir gitt mat til åndene før ritualet begynner. Det blir messet noe på gammelthai, så knyter mentoren bommulsband rundt begge hendene mens han leser et rituale, først den venstre handa. Etterpå er det fest, mat, øl og dram. Kl 11:00 er festen over. Det var enda morgentåke og litt kaldt når vi kom, ikke 20 grader enda, og landsbyfolket var godt kledd. Bedre enn når det er 10 minus i Norge.
her passerer vi elva som renner gjennom Chiang Rai...
... og kjører gjennom byen....
....... og passerer rismarker som er nysådd
Denne karen tar i mot oss i Åndenes hus
Mentorene har begynt sitt rituale
Nut og broren nøstes opp åndebandene
Da er de på plass, og de skal være på til de faller av selv.
Her fikses maten, og noe av det er faktisk godt.
Stilig lue?
Noen trekker ut i sola for å varme seg.
Her byr Lontan Bjørn en dram (risbrennvin eller heimert) om du vil
Vi må se om rismarka til Øyvind og Nut mens vi er her.......
....den er nysådd, og vi ser små spirer
Vi lærer stadig noe nytt om plantene her,
Her får Bjørn byttet ut noen gamle ånder med nye
Nut forteller om en spesiell frukt som vokser som en slyngplante.
Er spiselig, men når den tørker kan den brukes som skrubb på kroppen.
Skal prøve den
Slik ser den ut
Svarte frø, skal prøve å plante den her ved huset vårt
Smilende Sandra med ei tann i minus
Her er kantina ved risåkeren
Må ta med mor og hennes nyklekte unger som går fritt i gården til Luntan, broren til Nut
Kjempefine bilder!! Takk for at du tar oss med på de fine turene - og jeg kan godt tro at du blir både overtroisk og religiøs i de omgivelsene! Spennende!!
SvarSlettSpennende ...der skulle jeg likt å vært .
SvarSlettÅ jeg blir lyrisk! Så mye spennende dere får oppleve! Man innser jo hvilket trist liv, eller kjedelig rettere sagt... vi lever her med kristendommen som utgangspunkt... Eller noe sånnt, om du forstår hva jeg mener?!
SvarSlett